Hurra (eller ikke) nå er jeg singel.
Jeg har glemt hvordan det er, i frykt for å høres ut som ei som har vært gift i femogtrædve år, men kanskje det er til det beste? Jeg er bare så utrolig lei av å ha en tåre konstant i øyekroken og en klump i halsen... Men det går vel over, som mamma sier :) Det jeg har kjent de siste dagene er at jeg vissnok er en typisk sånn kjæreste-jente. Føler meg aleine, tom og ensom, og uansett hvor jeg er kjenner jeg meg aldri hjemme om dagen... I går flyttet jeg tingene mine opp til mamma. Nå mangler bare sengen og en kommode, and I'm out.
Jeg er ikke bitter eller sur på K, men bare lei meg for at det blei sånn, og derfor vil jeg si at jeg er glad i deg, og du betyr masse for meg. Takk for den tiden vi har hatt sammen, minnene vi har sammen, erfaringene vi har fått sammen og alt vi har opplevd(eks. hytta på Blefjell i juleferien:) og for alle veggene du har putta mitt navn på.... it's been a blast.
"When you’re gone, the words I need to hear to always get me through the day and make it ok, I miss you…"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar