Like father, like daughter...

Kom plutselig på at det er veldig lenge siden jeg har sett en film som bor i hjertet mitt, nemlig "Armageddon". Grunnen til at jeg syns så godt om denne filmen, er at forholdet mellom far og datter er passelig likt det jeg har med min far. Og jeg kan kjenne klumpen i halsen fra når pappa var i Afghanistan før faren i filmen reiser og samtalen mellom de to da han ringer den siste samtalen. Ikke at jeg har mista pappan min, men jeg kjenner redselen og uroligheten i kroppen fra når han var i utlandet. Her får dere dialogen mellom far og datter Stampler i "Armageddon", dette er den siste gangen de to snakker sammen:

- Grace: Daddy?
- Father: Hi Gracie, hi hunny.
Grace, I know I promised you I was coming home…
- Grace: I don’t under..understand.
- Father: It looks like I’m gonna have to break that promise.
- Grace: I… I lied to you too, when I told you that I didn’t wanna be like you.
Because I am like you. And everything good that I have inside of me I have from you.
I love you so much, daddy. And I’m so proud of you. I’m so scared, I’m so scared…
- Father: I know baby, but there won’t be anything to be scared of soon.
Grace, I want you to know that AJ saved us.
He did. And I want you to tell – that I couldn’t have done It without him.
I want you to take care of AJ, and I wish I could be there to walk you down the ail.

But I… But I’ll look in on you from time to time, ok hunny? I love you, Grace.
- Grace: I love you to.
- Father: I got to go now, hunny.
- Grace: Daddy, no. No dad, no!

Så, som dere kanskje har skjønt, er dette en liten tribute til min paps som tilbragte et halvt år i Afghanistan for å gjøre livet til unge jenter og gutter, kvinner og menn litt bedre med livet som innsats.

Kjære pappa. Jeg er stolt av jobben du har gjort, jeg er glad i deg, men mest av alt er jeg takknemmelig og stolt fordi jeg er nettopp din datter. Klem Ine.